Mitt Finnmark

Derimot er det et lite lyspunkt for det lille fiskeværet Kiberg at de har fått en liten fiskebedrift som røker og beiarbeider fisk i forskjellige varianter.
Dermed har Kiberg fått to nye kreative arbeidsplasser, men ikke bare det, det lille råstoffet videreforedles på land og i Kiberg. Innehaver av denne flotte og renslige bedriften heter Bengt Berntsen, og driver den sammens med sin kone.
Jeg har fått røket mine lakser der, og resultatet var meget godt, ikke minst prisen som var svært konkuransedyktig. Jeg synes slike private kreative småbedrifter fortjener litt ros i skriflig form, og jeg skulle ønske det dukket opp flere lignende private små og mellomstore bedrifter i vår kommune.

Havbruksnæringen er nå fullstendig ute av kontroll, sier Terje Soløy i Vardø Venstre. Han viser til at oppdrettsnæringen på Vestlandet opplever rekordstor massedød på grunn av en laksesykdom som er spredt langs hele kysten. Forskerene vet ikke hvorfor det skjer, og det finnes ingen medisiner som virker.

Nå er det nok sier Soløy, som mener at det nå er på tide å flytte hele næringen på land. Da er det mulig å ha en viss kontroll både med sykdom, rømninger og ikke minst all kloakken som slippes ut.
-Norge har som fiskerinasjon ikke råd til flere skandaler. Sykdommer som er ute av kontroll, kan i verste fall smitte til villfisk, noe som vil være en gedigen katastrofe for fiskerinasjonen sier Soløy.

-Vi har to valg nå sier venstremannen fra Vardø, det er enten å avvikle hele næringen eller flytt alt på land. Kystkommunene må nå gjennomgå og revidere sine kystsoneplaner, og la miljøhensyn få tungtveiende betydning. Fiskeri og Kystminister Lisbeth Berg-Hansen må også ta affære og få ryddet opp en gang for alle, og det snarest. Dersom så ikke skjer bør hun forlate regjeringen til fordel for en med handlekraft, og habiliteten i orden, avslutter Soløy.

Tenk på disse velvalgte ord når dere ser vedlagt bilde, og uttrykk gjerne: uff at vi ikke har tenkt på det før?

Til:
Justisminister – Knut Storeberget
Justis- og politidepartementet
Vadsø 23.09.10.

Lørdag 11.september gjennomfører PU – Politiets utlendingsenhet en av tidenes største uttransporteringer av asylsøkere fra Norge. Uttransporteringen er den reneste ”barneforsendingen” utført på justisminister Storebergs bestilling. Etter at saken er kommet i media kastes den som en ”varm potet” mellom politikerne, med påstand om at hver enkelt familie har fått riktig behandling i henhold til norsk asylpolitikk og gjeldende lovverk. Fokuset har til nå i stor grad vært PU’s utsendelsesmetoder og i liten grad enkelt barnas skjebner og de rettigheter de har om en individuell behandling og retten til vektlegging av sterke menneskelig hensyn.

Justisdepartementet skal på oppdrag fra regjeringen føre en human, solidarisk og rettssikker asyl- og flyktningpolitikk i landet vårt – dette med utgangspunkt i Utlendingsloven. Justisdepartementet har gitt UDI i oppdrag å iverksette flyktning og innvandringspolitikken. UDI handler altså på bakgrunn av justisdepartementets føringer. Justisminister Storeberg må derfor stå ansvarlig for at utlendingsloven, med forskrifter og konvensjoner følges i behandlinger av alle asylsøknader – også i denne saken!

Fra Vadsø kommune er det sendt ut 10 meget godt integrerte barnefamilier, som alle har bodd mellom 2,5 og 3,5 år i Norge. Kosovo-serberne er etnisk forfulgt i Kosovo, noe også den Norske regjering ”delvis” har innrømt ved å fastholde at disse barna skal sendes til Serbia og ikke til foreldrenes opprinnelig hjemland Kosovo. Justisdepartementet har altså utvist en human og rettferdig asylpolitikk der 10 barnefamilier er blitt videresendt til et liv som interne flyktninger.

Justisminister Knut Storeberget hevder at kososvo-serberne ikke har behov for beskyttelse i sitt ”hjemland” og dermed har fått et rettferdig endelig avslag på opphold i Norge.

Justisministeren har hatt fulle muligheter til å innvilge de kosovo-serbiske barna opphold med bakgrunn i humanitært grunnlag, med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og de nye forskriftene i Utlendingsloven, der begge sist nevnte påpeker en større vektlegging og hensynstaking av barns situasjon og rettigheter. FNs barnekonvensjon står endog OVER norsk lov.

Hvilken mann er da justisminister Knut Storeberg som ikke vektlegger sterke menneskelige hensyn, barnekonvensjonen eller forskriftene i Utlendningsloven, når han utviser 20 barn? Arbeidsgruppen som nå taler saken for de 10 utviste barnefamiliene fra Vadsø har innsikt i saksbehandlingen som er gjort fra UDI og UNE, fra familiene første gang søkte om asyl i Norge og fram til de tvangsutsendes 11.september 2010. Ikke på noe punkt i disse behandlingene er barnas reelle tilknytting til riket vektlagt, og pendelen har dermed ikke fått noe positivt utslag i favør for noen av barna. Flere av familiene har sendt inn dokumentasjon til UNE/UDI fra ulike tredje parter som beskriver barnas tilknytting og etablering til samfunnet i Vadsø.

Den nye utlendingsloven pr. 1.januar 2010 sørger for at barns rettigheter er blitt styrket og barns behov blir mer synliggjort i den nye loven. Å ta hensyn til barnets beste i utlendingssaker har LENGE vært en del av internasjonale forpliktelser Norge er bundet av. Forskriften inneholder for eksempel en ny hovedbestemmelse om at barn over syv år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal blir hørt før det treffes avgjørelser i saker som vedrører dem. I saker om asyl og familieinnvandring, fastsettes det særskilte regler om gjennomføring av samtaler med barn. Antirasistisk senter opplyser at det i løpet av de to siste årene kun er 2 asylsøkere fra Kosovo som har fått opphold av Utlendingsdirektoratet, mens 273 har fått avslag. Hvor individuelle kan denne vurderingen være spør vi?

Arbeidsgruppa krever omgjort vedtakene for 20 kosovo-serbiske barn og deres familier der justisministeren ikke har fulgt opp Norges forpliktelser. Det er ikke barn som skal ta konsekvensene av at regjering og forvaltningsorgan ikke følger opp lover de har forpliktet seg til å følge. Det er ikke barn som skal ta konsekvensene av at vår nasjon har lang saksbehandlingstid, uavhengig av bakgrunn for saksbehandlingstiden.

Disse 20 barna har fått drømmer og framtidshåp i tiden de har bodd i Vadsø. Avslagene til familiene bærer preg av standard oppsett og forhåndsbestemt politikk. Barna har ikke fått vurdert situasjonen og søknadene sine individuelt slik de har rettigheter om.

Tilknytting og integrering i små lokalsamfunn skjer betrakteligere raskere enn i store byer. Tilknytting oppstår fordi mennesker opplever trygghet, de møter hjertevarme, føler seg ønsket og verdisatt, de blir gitt en reell plass i samfunnet, de bidrar aktivt i lokalmiljøet på ulike arenaer og de får håp og drømmer for framtiden.

I Vadsø har vi et helt samfunn som reiser seg i protest – et samfunn som bekrefter at barna og deres familier har reell tilknytting. Et samfunn som ønsker å ha en innvirkning på bosettingspolitikk og innvandringspolitikk når vi ser at menneskelige hensyn taler for det og at vårt lokal samfunn og nasjon helhetlig kan dra nytte av dette.

Behandlingen justisminister Storeberg har instruert UDI til å utøve her er med på gi næring til de kreftene i samfunnet som drives av fremmedfrykt og rasisme. Det er ingen tvil om at det generelle samfunnet ”hardner” til. I etterkant av tvangsutsendelsen ser vi gjennom ulike medie organer at svært mange mennesker applauderer at integrerte barn tvangsutsendes og foreldrene framstilles som forbrytere. Det applauderes altså for at vi som nasjon ikke setter menneskelige hensyn, menneskerettigheter og barns behov i sentrum og på dagsorden.

Hvilket samfunn er det justisministere og andre sentrale politikere i dette landet ønsker å avle fram?

Justisministeren har det direkte ansvaret i denne saken, men det er ikke tvil om at andre politikere og organer har et betydelig medansvar. Barnekonvensjonen regulerer forholdet mellom stat og individ. Det betyr at det er norske myndigheter som er ansvarlig for å følge opp barnekonvensjonen. Konvensjonen forplikter ikke bare regjering og Storting. Også kommunene, fylkeskommunene og andre offentlige organer må handle aktivt i tråd med konvensjonen.

I Vadsø kommune har både politikere ved ordfører Dragnes og samfunn bevist at de forstår og tar dette ansvaret. Feilbehandling kan og må rettes opp.
Barnas rettigheter skal ivaretas og arbeidsgruppa krever derfor at utvisningsvedtak og asylavslag for de 20 barna og deres familier oppheves/omgjøres så raskt som mulig.

Arbeidsgruppa kommer til å klage regjeringens behandling av, og avgjørelsen om utvisning/ avslag overfor barna inn for FNs komite for barns rettigheter og menneskerettighetsdomstolen i Haag, dersom saken ikke gies en ny og rettferdig behandling av justisdepartementet i henhold til barnekonvensjonen og forskriftene i Utlendingsloven.

Arbeidsgruppa ber om tilbakemelding fra alle parter i saken.

Henvendelsen sendes på mail til alle parter fordi dette er en hastesak. Mange av familiene har returnert til Kosovo, med bakgrunn i Serbiske myndigheters ”velkomst” etter at de ankom Beograd. Henvendelsen sendes i tillegg alle parter i underskrevet utgave pr.post.

På vegne av arbeidsgruppa:

Tone Persen Ane Huru Thorseng

(Dette er et leserinnlegg som er sendt til Finnmarken og som vi håper blir trykket)

Lørdag 11.september 2010 ble det fra Vadsø kommune tvangsutsendt 20 kosovo-serbiske barn, 11 kvinner over 18 år og 8 fedre. 39 kosovo-serbiske asylsøkere har altså fått avslag og er sendt bort fra Vadsø – 31 av disse er barn og kvinner! Familiene har bodd mellom 2,5 år og 3,5 år i Norge, for det meste av tiden i Vadsø hvor de har etablert seg.

Det verserer mange ulike meninger i forhold til denne saken i media. Vi har også fått oppleve et stort folkelig engasjement som bekrefter hvilken tilknytting disse familiene har hatt i Vadsø. Hovedfokuset har i stort grad handlet om metodene omkring utsendelsen. Jeg forstår svært godt at det er mange som opplever hendelsesforløpet vanskelig og provoserende. Imidlertid opplever jeg at det er 2 områder som har fått liten plass i mediebilde. Det handler om asylsøkerbarns lovhjemlede rettigheter i saksbehandling og behovet for dyktig arbeidskraft i lokal samfunnet vårt.

Når det gjelder asylsøkerbarns lovhjemlede rettigheter i saksbehandling, er det 2 forhold som særskilt regulerer dette. Det er Barnekonvensjonen som Norge har skrevet under og erkjent i 1991 og det handler om nye forskrifter til utlendingsloven pr.01.01.10.

Barnekonvensjonen står OVER norsk lov, og regulerer forholdet mellom stat og individ. Det betyr at det er norske myndigheter som er ansvarlig for å følge opp barnekonvensjonen. Konvensjonen forplikter ikke bare regjering og Storting. Også kommunene, fylkeskommunene og andre offentlige organer må handle aktivt i tråd med konvensjonen. Barnekonvensjonen pålegger norske myndigheter å ta hensyn til at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn både ved regelverksutforming og i individuelle vurderinger. Dette innebærer at det settes grenser for hvilke spillerom myndighetene har til å sette i verk tiltak som ikke er til barnets beste.

Den nye utlendingsloven pr. 1.januar 2010 sørger for at barns rettigheter er blitt styrket og barns behov blir mer synliggjort i den nye loven. Å ta hensyn til barnets beste i utlendingssaker har LENGE vært en del av internasjonale forpliktelser Norge er bundet av. Forskriften inneholder for eksempel en ny hovedbestemmelse om at barn over syv år og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal blir hørt før det treffes avgjørelser i saker som vedrører dem. I saker om asyl og familieinnvandring, fastsettes det særskilte regler om gjennomføring av samtaler med barn.

UDI opplyser at saksbehandlingstiden og effektiveringen av ”utkastelse” har tatt så lang tid med bakgrunn i at Norge ikke har fått til en overtagelses avtale med Serbiske myndigheter før sommeren 2010. Vi er enige i at overtagelsesavtaler generelt er bra med tanke på at nye asylsøkere dermed kan returneres raskere før tilknytting til Norge etableres. Imidlertid er det desto viktigere at vi skiller mellom asylsøkere barn som kommer til Norge etter at avtalen er inngått sommeren 2010, og de asylsøkerbarna som har vært i Norge i over 2 år i påvente av at avtalen skal komme på plass.

Ingen av de 20 kosovo-serbiske barna har fått rettmessige individuelle behandlingen etter Barnekonvensjonen og forskriften i Utlendingsloven etter at overtagelsesavtalen ble underskrevet. Dette er urimelig! Arbeidsgruppa har med bakgrunn i dette sendt inn et formelt krav til justisministeren om omgjøring av utvisningsvedtak og avslag på opphold som disse barna og deres familier har fått.

Brevet med omgjøringskravet som er sendt justisministeren er lagt ut på – Mitt Finnmark for de som ønsker å lese saken i sin helhet.

På vegne av arbeidsgruppa – Tone Persen

Ordføreren i Vadsø har gjort seg skyldig i bloggen på Mittfinnmark, og deretter i et intervju med avisen Finnmarken med en beskyldning om at kommunestyrerepresentant Otto Strand hadde prioritert sin egen arbeidsplass ved budsjettbehandlinga, mens han egentlig kun har stemt for rådmannens forslag i budsjettet for 2010 i sak om investering i utbygging av skoler. Ordføreren beklager dette sterkt og har bedt om unnskyldning, noe Otto Strand har akseptert.
Ordføreren ønsker alltid å behandle både folk og kommune politikere rettferdig.

Mvh
Svein Dragnes
Ordfører Mayor

(Dette skulle vært lagt ut av ordføreren på “Mitt Finnmark”. Det er ikke blitt gjort, derfor legger jeg det ut.)