Mitt Finnmark

Jeg synes det går litt over stokk og stein disse kravene fra bondelagene. Hvor viktig er egentlig all sjølprodusert mat for oss nordmenn? Det er alt for mange små gårdsbruk rundt omkring synes jeg, og alle skal ha sitt. Hvis det er så dårlig lønnsomhet som enkelte hevder, så er det vel bare og legge ned. Det skjer jo overalt ellers i samfunnet.

Begrepet “politikerforakt” begynner så smått å få et nytt innhold: Det betegner den åpenbare forakten politikerne føler for folket.

Snart er det tid for den store valgkampen igjen. Partiene er godt i gang med å lage lister over aktuelle kandidater til neste års stortingsvalg. Stortingsvalget 2013 blir definitivt spennende. Kommer vi til å slå den lave valgdeltakelsen fra forrige gang eller ikke?

Spørsmålet stilles i lys av den måten litt for mange av dagens politikere opptrer på. Det er definitivt mange lømler der ute som sitter med mye makt og, jeg skulle til å si autoritet, men det det sistnevnte kan vel diskuteres. Autoritet inneholder nemlig en dæsj legitimitet som makt mangler. Og legitimitet er grunnlaget for all politisk makt, dersom makten skal bunne ut i en folkelig anerkjennelse.

En lømmel er i følge wikipedia definert som en person som driver generelt mye gjøn, og har en over gjennomsnittlig dårlig oppførsel. Og når jeg kaller mange av dagens politikere for lømler, så er det fordi vi forventer at de viser respekt for landets innbyggere. Slik er det ikke alltid. Mange politikere er som gamle bildekk. De er så nedslitte at de utgjør en fare for sikkerheten.

Vi kan bare ønske våre politikere lykke til på ferden i disse dagene før valget. Den ene etter den andre politikeren blir tatt med buksa nede. Så mange folkevalgte er nå så ofte ute i hardt vær, at det nesten begynner å bli en klisjè. Om det er på nasjonalt eller lokalt nivå disse politikerne turer fram i eget tempo, spiller visst ingen rolle.

Den ene etter den andre politiske skandalen har rullet opp i senere tid. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) og barne – og likestillingsminister Audun Lybakken(SV) er de to siste som er anklaget for kameraderi og korrupsjon i en lang rekke av statsråder og politikere som har rotet det til og kjørt seg fast den siste stortingsperioden.

I forrige uke avdekket den samiske avisa Sagat at et formannskapsmedlem i Karasjok valgte kona til betalt verv. I går trakk Njål Føsker (Ap) seg som fylkesrådsleder i Hedmark. Føsker ble tredjemann ut av fylkeskommunen etter en sak hvor det ble gitt garanti for store pengebeløp uten at man hadde fullmakt til det.

Det er slett ikke sikkert at disse begivenhetene, som strekker seg over det ganske land, skremmer bort velgerne, tvert i mot kan det hende at folk blir så provosert at de faktisk skjønner at det er på tide å skifte ut noen av disse foraktfulle politikerne våre, akkurat slik som mange finner ut at det er på tide å skifte de gamle dekkene på bilen.

Det er merkelig at mer enn hver fjerde nordmann velger å sitte hjemme, når vi vet at dersom et demokrati skal fungere, så kreves det at mange deltar. Helst alle. I enkelte kommuner sitter faktisk hver andre nordmann hjemme på valgdagen. Kanskje de strikker eller skreller peanøtter. Eller kanskje er dekkene på bilen punktert så de ikke kommer seg fram til valglokalet? Det er ikke så greit å si hva som er den egentlig årsaken, men jeg har en teori som jeg skal komme tilbake til.

Lebesby kommune i Finnmark hadde bare 53.2 % valgdeltakelse ved forrige kommunevalg. Det var landets dårligste oppmøte ved valgurnene. Ordfører Stine Akselsen (Ap) prøvde å forklare fenomenet i lokalavisa, og mente at det kunne være fordi politikerne i kommunen var så enige. Og at det var sånn en politisk ro i kommunen. Folk hadde det så godt.

Da er det bare å tute og kjøre videre. Med eller uten gamle bildekk. Så kan man la tiden vise hvor langt den demokratiske ferden går før man møter fjellveggen, i den lille kommunen hvor om lag halvparten altså ikke klarte å slite seg ut av den deilige sofakroken sin, på valgdagen.

Jeg vil likevel påstå at noe er riv ruskende galt. Er det ikke jobben til politikere å være uenige? En politikers jobb er nettopp å krangle. Hvis det er enighet om alt, så har vi streng tatt ikke behov for politikere.

Hvis man ser på maktfordelinga i den omtalte kommunen, så er det noen ganske få som sitter på toppen og bestemmer. Arbeiderpartiet står sterkt og har gjort det i alle år. Da den tidligere populære ordføreren, Harald Larsen (Ap) gikk av, trådte han rett inn i stillingen som rådmann. En rådmann har fullmakt til å skrive innstillinger og i Lebesby glir nesten alle innstillinger gjennom den folkevalgte forsamlingen uten diskusjon. Enstemmig vedtatt. Et lite dykk inn i møteprotokollene viser at kommunestyret er enig om så å si alt.

Når man da vet at det kun var to alternativ å velge mellom ved siste kommunevalg, så skal det ikke mye hjernekapasitet til for å konkludere med at det nesten ikke har noen hensikt å stemme i en slik kommune. For uansett om man stemmer på det ene eller det andre partiet, så er de så enige, så enige. Det spiller faktisk ingen rolle. Innstillingene går gjennom enten det er rådmann som har utformet den, eller om det er formannskapet eller andre etatsledere. Noen har dermed mye makt. Farlig mye makt.

Kanskje er de folkevalgte noen nikkedukker uten egne meninger. Kanskje er de redd for å skille seg ut eller for å gjøre seg upopulær? Det kan jo også fort føre til spekulasjoner om at der foregår hestehandler, bestikkelser, kameraderi og korrupsjon, som gjør at disse få personene på toppen alltid får viljen sin gjennom. Vi kan bare løfte blikket over til andre siden av grensa i øst for å se enda flere grove eksempler på det. Det er ikke godt å si, men det bør være hevet over enhver tvil at et slik styre er en trussel mot et reelt demokrati.

Jeg kan i alle fall konkludere med at dersom de tidligere nevnte statsrådene og den norske regjerning er forbilder for våre lokalpolitikere, så er det slett ikke så rart at ting blir som de blir. Og det er heller ikke så rart at vi sliter med politikerforakt på både den ene og den andre måten.

Det viktigste må være at folket ikke bruker dette som en unnskyldning til å sitte hjemme og la være å bruke stemmeretten. Å la denne kulturen få bre om seg, slå rot og lage ett edderkoppnett som er umulig å vikle seg ut av til slutt, må stoppes før det er for sent.

La det komme noe positivt ut av denne politikerforakten, bli provosert, bli forbanna og sørg for å få skiftet ut gamle bildekk før det er for sent!