Mitt Finnmark

-Man har det ikke mere artig enn ka andre finner på, pleie æ å si. Litt ironi er vel bare greit under disse kjedelige kalde og vindfulle dager, og man forspør seg aldri. Jeg pleier og konspirere om mange ting, derfor dette rare og litt teite spørsmålet, som hvertfall jeg synes er litt morsomt.

-Jeg ser for meg når kystriksveien står ferdig, at Hamningberg kan bli en gullgruve ut av 1000, både i form av økt turisme og annen næring. Konspirasjonsteorien i dag er: hvis f.eks ingen har bruk for Hamningberg, så kunne kanskje noen fra Vardø være interesert å låne stedet, eller få det?
Det står jo bare der og forfaller til ingen nøtte for nån.

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Ser i Finnmarken at ikke alt er så rosenrødt og flått på det nye oppvekstsentret i Nesseby. Det virker som Nesseby kommune praktiserer meget strengt etnisk skille med det samiske som første pari. Dette er jo trist når en ser hvor få som bor i kommunen. Det at det ikke skal gå og ha like forhold for alle barna i kommunen er bare trist. Hadde det vært motsatt tror jeg det ville vært mye mer bråk enn det er i dag. Det at dette ikke er forsøkt tiet i hjel er også rart, etnisk skille av barna er jo ikke så bra. Kan ikke se at det å ha et så strengt etnisk skille for barnehage barn kan være bra over tid.
*En trist sak for vår lille kommune. *

-Jeg er ikke redd for og ta munnen for full, når jeg hevder at den norske legeforeningen sitter med nøkkelen til løsning på helsekøene. Jeg er også av den oppfatning og mening at norske leger trenerer gode løsninger på og få bort helsekøene. Dette vet regjering, storting og LO, men tør altså ikke gripe inn med politiske vedtak som irrettesetter denne hva jeg kaller for en sykelig lønnskamp med tilsvarende maktkamp.

-Etter min mening er de mere opptatt av å trykke dataknapper, enn og gi våre syke i kø full pakke.
En god løsning er og importere flere leger til en billigere penge fra europa, hvor det er ledig kapasitet i massevis. Derfor få slutt på dette med og ansette flere utenlandske som kan norsk, og sendt dem rundt overalt i distriktene hvor det er legemangel. Denne norske solidaritetsløse legeforening er kun interesert i og klumpe seg sammen i storbyene, og knuse alt av økonomi til helseforetakene, bare de får sine millioner, snart milliarder i lønningsposen til seg selv. Fra gammelt av var det et kall og bli lege, men det ordet henger på museum, det gjelder nok ikke de grådige i dag.

Våre politikere er usolidariske og feige, i tillegg er de redde for ikke og komme først i køen. ( Pyser).

Hvorfor i all verden staar det paa slutten av dine innlegg:
Siden er stengt for kommentarer.

Naar du skriver noe saa maa du ogsaa regne med at folk er interessert
i aa kommentere.
Er du redd for kommentarer ??

-For meg som er gått ut av arbeidsmarkedet, er det alltid givende og besøke en ASVO avdeling.
På disse stedene går produksjonen unna med blide og fornøyde medarbeidere. Det kan heller ikke være tvil om at kvalitet og kompetanse er på et høyt nivå når man ser de ferdige produkter.
-I dag besøkte jeg avdelingen i Vardø, og dagen var preget av møtevirksomhet og kurs for de ansatte. Men så er det slik at noen holder fortet, mens andre er på møter eller kurs, men arbeidet stopper ikke opp for det, så jeg gir terningkast 6 for slike gode holdninger.
-Disse arbeidsplasser bør staten ta høyst alvorlig, og ikke knipe inn på det vi kaller for rammevilkår, eller statlige overføringer om man vil. På snekker-avdelingen traff jeg på avdelingsleder Leif H Green og Jon Robertsen ( her på bildet). Jeg var også innom damenes sy og strikkeavdeling, og det samme opplegget var de i gjennom, men jeg traff på leder Lotta Hanson, Gry Johnsen og Linda Hendriksen også der. Jeg anbefaler på det sterkeste folk om å ta seg en tur innom sin lokale avdeling hvis der finnes. Flotte mennesker og fine produkter blir absolutt et høydepunkt den dagen du stikker innom.

-Det er alltid vanskelig og trekke slutninger når det en kommer representanter fra stortingspartiene på besøk nordover. Vi i Vardø er overhodet ikke bortskjemte med det.
-Vi hadde et fint besøk fra Oslo, hvor 4 stykker fra Fremskrittspartiet tok seg en tur hit opp for hilse på ordfører og parti. Vi hadde en liten omvisning i Vardø, og i politiske samtaler tok ordfører lasse Haughom opp forskjellige problemstillinger som berørte kommunen. Disse sakene skulle de ta med seg tilbake til stortinget, og uten og røpe for mye, så var de enige om og svært opptatt av hvor viktig Vardø ligger på kartet. Meget strategisk plassert var svaret på det, og vi er selvfølgelig helt enig.
-Vi serverte møljekalas og litt laks som valgfrihet for de blide stortingsgutta under kveldens middag, og røde friske multebær som kun kysten kan skilte med som dessert.
De ankom til byen i et typisk forrykende Vardøvær, så fikk de også et innblikk i hvordan vi også sliter med været….( PS! en av representantene var ikke tilstedet da bildet blev tatt).

Vi ønsket dem velkommen igjen, og det lovet de.