Nrk s mann Morten Jentoft har sluppet ny bok om den spennende krigshistorien fra ØstFinnmark, under såvel hakekorset som hammer og sigden. Her er forhåndsomtalen

Yukigassen har nå nesten 40 betalte påmeldte lag. Det er bare 30 dager igjen til arrangementet starter og nå oppfordrer Yukikomiteen alle påmeldte lag som å ønsker å være med å betale påmeldingsavgiften slik at de får plass. Yukigassen Norway

Under hele krigen lå det i Kirkenes havn en såkalt fordelerflåte bestående av fiskekuttere på inntil 500 BRT. Fartøyene var praiet av Kriegsmarinediensstelle Kirkenes. Alle mindre havner i Varangerfjorden, på Varangerhalvøya, i Petsamo og Liinahamari ble etterforsynt av denne flåten. Når en forsyningskonvoi skulle gå til Petsamo rekvirerte alltid sjøkommandanten i Kirkenes eskortefartøyer. Eskorten bestod av en miks av minesveipere, ubåtjagere, forpostbåter og schnellboote. Det hendte også at flymaskiner fra Høybuktmoen måtte på vingene for å tåkelegge konvoien eller bekjempe de sovjetiske kystbatteriene på vestkysten av Fiskerhalvøya. Disse batteriene hadde skutt seg godt inn på den utsatte strekningen mellom Peura bukten og yttersiden av Petsamofjorden. I rom sjø ble konvoiene alltid engasjert til strid av kystbatteriene. Det ble etter hvert stadig vanskeligere å få forsyningsskipene velberget frem til Petsamo. Av den grunn iverksatte XIX. Gebirgskorps i 1943 bygging av en forsyningsvei fra Petsamo til Tårnet i Jarfjord med tilknytning til Kirkenes. Dette forkortet forsyningsruten landveis såpass at lastevogntransporter kunne gjennomføres, noe som økte forsyningskapasiteten til fronten ganske betraktelig. Veiforbindelsen over Jarfjordfjellet sto ferdig på forsommeren 1944. For å holde forsyningsveiene vinteråpne ble det satt inn to kraftige snøfresere drevet av terrenggående lastevogner på 14 tonn. Brøytetjenesten i korpsområdet ble uført av Schneeräum-bataljon 602 som besto av stab og tre brøytekompanier som igjen var inndelt i brøytetropper, hver med 4-6 snøploger av forskjellige art. Under normale tilstander var dette tilstrekkelig, men etter snøstormer var veiene som regel blokkert og skavlene for høye til å bryte igjennom. Da måtte det i tillegg til maskinelt brøyteutstyr også settes inn arbeidstropper med snøspader. Brøytetjenesten på veiene mellom Tårnet, Petsamo og Litsa krevde til en hver tid to snøryddekompanier sammen med mannskaper fra Baupionier-Bataillone 427-428-429. Grunnstammen av disse bataljonene var hærpersonell med store innslag av krigsfanger. Alt i alt hadde 20. Gebirgsarmé i 1942 over 8 000 krigsfanger innrullert i såkalte Kriegsgefangenen-Arbeits-Bataillone. Men den mest betydningsfulle hjelpen for å lette materielltransporten til Litsa-fronten var byggingen av taubanen. Dette ble gjort på ordre av sjefen for 6. Gebirgsdivision Generalmajor Ferdinand Schörner, og Pionier-Hauptmann Ungerathen fikk i oppdrag å ferdigstille første etappe. Taubanen av type Feldseilbahn 150/250 ble bestilt fra firma Adolf Bleichert & co i Leipzig og var med sine 58,5 km Europas lengste taubane. Byggearbeidene startet opp den 24. oktober 1941. Taubanen strakte seg fra det sydlige Parkkina (Petsamo) og frem til den innerste delen av Litsafjorden ved det såkalte sanitetsstøttepunkt Herzberg. Baneverket som sto ferdig i løpet av 1942 var helt uavhengig av både vær og føreforhold og besto av i alt 24 maskinstasjoner. Underveis forsynte den atskillige lager, og på sitt lengste strekk overskred den både Petsamo elven men også Litsa elvens utløp. Kun to eller tre ganger gjennom hele krigen ble taubanen truffet og skadet av det flittig skytende sovjetiske artilleri. Nyttelasten i taubanens bærestang var inntil 250 kg der det for eksempel kunne henges en høyballe, en sekk havre sammen med en ammunisjonskiste, ett knippe stillingsbyggermaterial, to sekker kull, eller en godt innpakket såret bergjeger. For å vedlikeholde taubanen ble det den 1. oktober 1943 etablert et taubanedriftskompani (Betriebs-Kompanie der Murman-Seilbahn) underlagt XIX. Gebirgskorps AK. Kompaniet fikk feltpostnummer 2487 og ble tildelt 176 krigsfanger fra Baupionier-Bataillon 412 som dannet grunnstammen i kompaniet. Dette personellet utførte førstelinjes vedlikehold i all slag vær, men ila taubanens levetid ble bare 3 tyske mannskaper drept som følge av sovjetisk beskytning. Hvor mange krigsfanger som mistet livet er ikke kjent. Takket være taubanens egenskaper kom ingen byggeforholdsregler for veibaner, tunneler og snøskredbeskyttelser slik de var utformet i Nord-Norge til anvendelse øst for Petsamo, og ikke en eneste gang sviktet dette verdifulle redskapet til tross for at taubanen var produsert lenge før første verdenskrig. Alle selvløftende korps- og divisjonstropper avhentet sine forsyninger fra omlasteplassene. På samme vis ankom forsyningene også troppenes trosstillinger hvor utallige hesteforspente kjerrer og sleder sto parat. De kjempende troppene omlastet ved behov forsyningene over til kløvdyr. De stillinger (hovedsakelig ved Fiskerhalsen) som lå så avsides til at deres egne mannskaper ikke kunne hente forsyningene, ble ført frem vha Gebirgsträger-Bataillon 55. Tomgods vandret den samme veien i retur. Bærer og avdeling var normallastet når de maktet å tilbakelegge ruten ila 24 timer. Mange av forsyningsrutene var svært utsatt for russisk beskytning og kostet ofte tap. Taubanen var i drift inntil oktober 1944 da den delvis ble ødelagt under XIX. Gebirgskorps retrett fra fronten. Etter krigen demonterte sovjetiske styrker deler av taubanen pga. innenlandske behov. Betriebs-Kompanie der Murman-Seilbahn ble i desember 1944 innrullert i 14. Feld-Division (L) i Bodø/Mosjøen området.

Daglig hører vi reportasjer fra Hellas. Arbeidsledigheten er i kraftig vekst og ansatte kutter nå igjen lønna. I et land der ledigheten har økt med over 7 % på ett år har mange mistet drømmen. De har blitt ufrie mennesker på grunn av arbeidsledighet og gjeld.

Friheten kommer ikke av seg selv

I Statnetts Nettutviklingsplan 2011, lansert 29.11.11, står det tilsynelatende gledelig nytt for kommuner i Øst-Finnmark. Vi leser om “fremtidsrettet nett for et fremtidsrettet samfunn”, der den nye kraftledningen fra Varangerbotn til Skogfoss beregnes ferdig 2013 og den nye 420 kW-ledningen mellom Skaidi-Varangerbotn er under behandling. De videre planene Statnett har, ser ut til å legge godt til rette for å knytte kraftledningene i nordområdene sammen gjennom en “Arctic circle” med linje fra Varangerbotn og ned gjennom Finland.

Det er noe absolutt galt med norsk landbruk og deres produsenter. Nå vil de prøve å presse den rødgrønne regjering til å mangedoble tollen på utenlandsk kvalitetsost. Folk kan spise hvitost og gulost, ser de ut til å mene. Dyr hvitost og brunost. Jeg skal til Sverige i dag jeg, der er det DET utvalget og DE lave prisene. Indrefilet il 189 svenske er jo en pris alle kan leve med.

-For det første mener jeg at Norge overhodet ikke er skapt for jernbane i det hele tatt. Men når det er sagt, så synes jeg at den statsdrevne jernbanen er en bunnløs brønn av sløsing med våre skattekroner. Når man ser og hører om feil og mangler, uhell på uhell, og aldri i rute, er det et under at det norske folk ikke har ropt varsku. Jeg har tenkt mange ganger på hvor mange mange deilige mil med nytrukket asfalt vi kunne ha fått for disse ut av vindu pengene.

Sted: Rådhuset Kirkenes

Bryterne fra Vadsø kom hjem med fire gull, tre sølv og to sterke bronsjemedaljer etter fremragende innsats på matta sist helg. Vi endte da også på tredjeplass i sammendraget – kun slått av arrangørklubben Bodø og Fauske atletklubb.

I 1974? var en feltprest ved navn Nils Jacob Tønnessen og hans kone en tid ved Luftforsvarets stasjon Vardø. En kveld var jeg og noen andre invitert til en hyggelig kveld hjemme hos dem. Ute var det et ufyselig vintervær med snebyger og kuling. Praten kom inn på krigen, og presten fortalte at han og kona hadde tidligere på året (sommeren) vært på Kibergneset hvor det hadde vært større kanonstillinger. Ved tilbaketrekningen hadde tyskerne dumpet mye sylinderkrutt i regnvannsdammer, og dette hadde siden grodd til med grønske og annet. Varmt som det var hadde presten tatt seg en dukkert i dammen, og da han skled på bunnen, dukket kruttet opp. Dette var formet som rør, og hadde en sylindrisk form for å få jevn avbrenning. Han tok noen biter med seg hjem, og etter tørking var de riktig brennbare! Dette skulle demonstreres samme kveld. Kona: “Ikke gjør det Nils Jacob, det lukter så ille”. Nils Jacob: “Skal bare vise LITT!” I kaminen var det fin fyr. Foran kaminen lå Franzozka, familiens katt, og koste seg. Presten la inn ca 20 cm krutt, og det begynte å brenne med en fresende, gul flamme og med masse tett røyk som veltet ut i stuen. DA smalt det! Kruttet hadde sannsynligvis blitt sabotert under produksjonen, og inneholdt sprengstoffbiter. Røyken og soten i kaminen veltet i bølger ut i den lille stuen, og selskapet måtte øyeblikkelig ut av rommet. Franzozka hadde sitt livs høyeste hopp, og forsvant som et lyn. Kona (med hendene foran ansiktet): “Nils Jacob, Nils Jacob, jeg er så flau!!!” Etterhvert greide to av oss å ta oss inn for å få åpnet et vindu, men det hadde slått seg, og var bom fast! Etter en del slag og spark fikk vi opp vinduet, og luftet ut en stund. Da det meste var ute, skulle vinduet lukkes i kulingen, men det tok lang tid og hjelp av en større kniv å få teljet vekk karm og ramme nok til å få det lukket.

Tristessen:

I styrevedtak 48/2011 vedtok styret i Helse Finnmark at 57 årsverk og stillinger skulle fjernes innen utgangen av fjoråret. Av 57 årsverk ble 15 fjernet fra ambulansetjenesten og 10 fra psykiatrien. For oss i øst-fylket har dette fått følgende konsekvenser: Hver fredag og annenhver torsdag så har Båtsfjord og Vardø en bil tilgjengelig, jf uttalelser fra Bru og Fundingsrud i Finnmarken 4/1-12. Da må bil nr to i Tana og Vadsø ta seg av transport av akutt syke fra sine nabokommuner og her kan det fort bli rift om plassene. I praksis vil dette si at biltransport av akutt syke fra Vardø, Vadsø, Tana, Berlevåg og Båtsfjord til Kirkenes sykehus disse dagene vil bli vanskelig da det er færre ressurser å ta av. I fjor var bil nr to i Båtsfjord i drift i 173 dager og i Vardø 207 av årets 260 virkedager.