I dagens (11.3.10) papirutgave krever Geir K og Båtsfjord Arbeiderparti at 11 måneders studiefinansiering må komme på plass fra skoleåret 2010-2011.
Studentene skal ikke være nødt til å arbeide ved siden av studiene, for å få endene til å møtes.

Jeg vil legge til at det heller ikke er så lett å finne seg jobb i et stramt arbeidsmarked.
Mens handelsstanden og nomenklaturet i uskjønn forening sørger for sine, har jeg inntrykk av at de underpriviligertes barn blir taperne også her.

Dette er egentlig bare enda en grunn til at Regjeringen bør lytte til Båtsfjordpartiet i denne saken!

Kvensk ungdomsnettverk – Kveeninuoret ble stiftet som ungdomsorganisasjon for Norske kveners forbunder. Formålet til kveeninuoret er å revitalisere den kvenske kultur og å styrke det kvenske språkets stilling blant kvensk ungdom.

Internettsidens adresse er: http://ungdom.kvener.no/

23. februar i 2008 ble Kveeninuoret (Kvensk Ungdomsnettverk) stiftet på et møte i Oslo. Leder i Kveeninuoret, Katriina Pedersen fra Vestre Jakobselv, sa den gang at formålet med nettverket var å revitalisere kvensk kultur, å styrke bevisstheten om den kvenske kulturen blant ungdom, og å jobbe for at det kvenske språket ikke skulle bli utryddet.

I etablerings erklæringen står det:

Gjennom offentlig godkjenning av kvenene som nasjonal minoritet i Norge i 1999, er språket kvenene snakker, godkjent som minoritetsspråk i Norge. –Tiden er i ferd med å renne ut!

Vi i Kveeninuoret ser at morsmålet vårt dør ut, og vil jobbe opp mot regjeringen for å få satt i gang tiltak for å revitalisere det kvenske språk.

Læremiddelutvikling, språkopplæring for voksne, kvensk kulturfond og undervisning i kvensk i grunn-og videregående skoler er noen av de tiltakene som vi mener kan være med å forhindre at den gammele kulturen dør ut. I tillegg vil vi i Kveeninuoret ta et ansvar for å spre informasjon om det kvenske folk og vår historie blant norsk ungdom.

Leder Katriina Pedersen fra Vestre jakobselv

Det blir Kvenske kulturdager i Alta 18. – 21. mars, under Borealisfestivalen.
Det blir filmkveld, salg av kvensk mat, konsert, foredrag, stand, fotoutstilling, gudstjeneste mm.

Foreløpig program (med forbehold om endringer):

I forkant av dagene skjer følgende:

Onsdag 10. mars
kl 10-12, Amfi:
Alf Nilsen-Børskog signerer sine bøker. Mulighet for å kjøpe alle bøkene, også den siste diktsamlingen.

Torsdag 11. – lørdag 13. mars
Winter Garden Party:
Kom på Winter Garden Party og kjøp “kvensk tapas” og opplev alt det spennende der. Hagen åpner torsdag kl 20 og er åpen fra kl 11 – 23 fredag og lørdag. Alle rettigheter.

Torsdag 18. mars:
Filmkveld på kinoen, gratis arrangement:
Kl 17 Åpning
kl 17.15 – 17.40:
Jakten på Soria Moria (premiere og -markering, barne-/ungdomsfilm), Anstein Mikkelsen og Monika I. Hansen
KL 18.00 – 18.30
Karine ja kadonu loru (barnefilm) av Anstein Mikkelsen
18.45 – 19.15
Mie halvan kotia (Mona Mörtlund)
19.30 – 20.10
Hjertespråket (dokumentar, Sirkka Seljevoll), møte med Sirkka Seljevoll i forkant
20.30 – 21
Twin Trek (dokumentar, June Chua)
21.15 – 22.15
Norges kväner (fakta, Greger Grönquist)

NB! Endringer i tidspunkter kan forekomme, da vi tilpasser til eventuell innkomst av vinner av Finnmarksløpet :-)
Salg av kaffe, kaffeost, t-skjorter, bøker etc på kinoen.

Fredag 19. mars:
Fotoutstilling i lavvoen på Winter Garden Party
kl 14 Presentasjon av workshop av ungdomsarbeider

kl 17 Amfi:
Foredrag om kvenske navn i og langs Altaelva.

Konsert på Sentrum Scene kl 20 – 23
Elever med finsk som 2. språk
Agnes Eriksen
Daleng & Dahl (Jan og Cille)
Jord fra Tårnedalen

Lørdag 20. mars:
Stand på Amfi med mini-konserter, salg av t-skjorter, bøker etc

Søndag 21. mars:
Kvensk gudstjeneste i Alta gamle kirke kl 11

Facebook-event

Man skal lese mye før ørene faller av, eiendomsskatt på hytter!! Vet du ikke at eiendomsskatt er et skjellsord i FrP bevegelsen?
Det er ille nok at enkelte Høyre og FrP styrte kommuner ikke klarer å kutte eiendomsskatten på vanlige boliger til vanlig mennesker, så kommer det p….forslag om skatt på hytter!
Er det rart at det er politiker-forrakt i samfunnet. Jeg råder deg til å forandre dørskiltet ditt på rådhuset så fort som mulig med et merke som viser en helt annen parti-tilhørighet.
Jeg vet ikke noe om kommunens økonomi, men det er sikkert noen papirflyttere i en eller annen administrasjon som kan brukes til noe annet, f.eks i kommunens helsetjeneste som kunne bidra til å få ned kommunens store utgifter.
Dette er skammelig for hele landets FrP bevegelse!

Vadsø atletklubb er en av mange kreative aktører som har vært i sving under Skapende uke som denne uken arrangeres på Vadsø ungdomskole. Til sammen 24 ungdommer fikk anledning til å delta på det som ble et svært fartsfylt, intenst og spennende mesterskap.

Japan er langt borte, det er nesten like langt til Japan som til planetene. Det kom derfor ikke som noen overraskelse at det ble Japans nasjonalsport, Sumobryting, som var bryteklubbens tilbud til elevene ved Vadsø ungdomskole under Skapende uke 2010. En sumokamp går ut på å få motstanderen sin ut av balanse, slik at han er borti golvet med andre kroppsdeler enn føttene eller trør utenfor ringen som markerer kampområdet. Sumo har lange tradisjoner og er prega av ritualer og seremoni. Tradisjonelt er utøverne ofte svært overvektige. Dette for å ha lavest mulig tyngdepunkt for å bli tunge å dra overende. De to utøverne blir kalt rikishi og er iført mawashi, et klesplagg som er laget av et ni meter langt tøystykke, men som bare dekker underlivet. Før kampen begynner må utøverne hilse på hverandre ved at det de utføres noen faste bevegelser samtidig mot hverandre.

Etter en kort innledning med gjennomgang av reglene, var det klart for åpning av årets sumomesterskap ved Vadsø ungdomskole. Som bildene viser ble de påmeldte ”rikishi” en etter en kledd opp i bryteklubbens egne ”mawashi”, møysommelig klipt opp av blå og hvite laken. Et forslag fra dommer Stein Pedersen om at utøverne slik tradisjonen er, skulle kaste egne klær, ble raskt nedstem. Deretter var det klart for de tradisjonelle hilsningene, før det braket løs. Under intense heiarop fra elever og lærere, fulgte til sammen 12 kamper hvor det i hver kamp ble utropt en vinner. Deretter semifinaler før det tilslutt var det duket for ”grand finale ” mellom Adrian og Jonas. Begge guttene kjempet hardt men tilslutt ble det Jonas som kunne hale seieren i land. I følge klubbens mangeårige trener Barbro Haugen vil de begge to få tilbud om gratis medlemskap i Vadsø atletklubb, med pliktig oppmøte på treningene. Selv lot Barbro seg imponere av Tøffe Taran som vant sin første kamp, og tapet en knepent mot Yasin. ”Taran har det som skal til for å bli en god bryter. Hun er en fighter;sterk og har en utrolig balanse”, sier Barbro som selv begynte å bryte 14 år gammel etter å ha trent turn i mange år før.

Dagens dommer, som selv er gymnastikklærer av profesjon, lot seg imponere av de fremmøttes intensitet og pågangsmot. ”Utrolig artig, dette er noe vi burde gjøre flere ganger”, var hans kommentar. Om noen skulle være interessert i resultatene fra de enkelte kampene er det bare å gå inn på prosjektets egen hjemmeside www.skapendeuke.no.

Hvis jeg hadde fått være fiskeri-minister for en dag, skulle jeg ha utnyttet den dagen godt. Jeg skulle ha foretatt rundvask av fiskeri-departementet i Oslo, og direktoratet i Bergen, låst dørene og læmpa nøklan.

Slått disse to sammen og fløtta dæm tel Vardø. Det skulle æ ha gjort, hvis æ hadde fått vært minister for en dag!

I år som i fjor – kommer kravet om veiavgift…

Det er forsåvidt greit at man skal betale, men hvorfor betale veiavgift for en 4 hjuling som man ikke har lov å kjøre på veien med!?

Videre er det litt merkelig at man skal betale veiavgift for campingvogn, dette er jo en tilhenger, den har jo ikke egen motor engang og kan heller derfor ikke kjøre alene på veien…..

Hvorfor betaler vi veiavgift på dette?

Hvis vi tror at det er store biologiske kjønnsforskjeller, har vi faktisk enda større grunn til å markere 8. mars.
I grenseland-kommentar i Finnmarken 8. mars 2010

I en uke har vi diskutert Harald Eias nye serie «Hjernevask». Det er mye som kan kritiseres ved sosiolog Eias journalistikk og forskningsformidling. Men programmet har skapt debatt og stilt spørsmål ved omstridte sannheter. Han harselerer over norske kjønnsforskere som hevder at kjønnsforskjeller bare er et spørsmål om miljø og forventninger.

For alle vi andre vi andre vet jo faktisk at det er forskjell på jenter og gutter, kvinner og menn. Men hva så?
Hvis vi tror at det er store biologiske kjønnsforskjeller, har vi faktisk enda større grunn til å markere 8. mars. Hvis det ligger i genene at kvinner vil bli sykepleiere og menn ingeniører, er det jo livsnødvendig å kreve likelønn nå. For da har jo ikke kvinnene selv «valgt» et yrke med lav lønn. Vi har bare fulgt våre naturlige instinkter. Og da er det jo ikke vår egen feil at det er så vanskelig å lukeparkere! Det er samfunnets feil, som ikke forstår at vi er forskjellige fra mennene. Og da trenger vi i alle fall flere kvinnelige ingeniører som kan sørge for at vi får parkeringsluker som er store nok!

Visst kan det være interessant med hjerneforskning. Men hva skal vi bruke hjernevaskingen til? Skal vi slutte å si til jentene våre at de kan bli det de vil – inkludert å hoppe i Holmenkollen og i OL! Selv om gubber og guttunger motarbeider dem. Og skal vi si til den siste generasjonen unge fedre som faktisk har tatt større ansvar for sine egne barn at de bør slutte med det? Ettersom det ikke var ment slik fra naturens side?
Mennene må faktisk glemme det de har lært og pelle seg ut på jakt – hvis vi skal følge urinstinktene.

Disse instinktene hjelper oss i liten grad til å takle dagens og framtidas utfordringer. Moderne samfunn trenger såkalte androgyne mennesker – som klarer å kombinere tradisjonelle mannlige og kvinnelige egenskaper. Vi skal være tøffe og selvstendige – samtidig som vi må vise omsorg og omtanke for andre. Det gjelder både for kvinner og menn, og både for arbeidstaker, ledere, foreldre, kjærester og ektefeller.

At en eller annen forskning skulle komme fram til at noe er «typisk kvinnelig» eller «typisk mannlig» er heller ingen grunn til å avlyse kvinnekampen – eller mannsrolledebatten. For ingen er vel gjennomsnittsmennesker. Vi er individer, og vi skal utfordre både våre barn og alle andre til å tenke fritt og fornuftig – og ikke la seg styre av gamle fordommer og inngrodde mønster. Så hva er det Harald Eia egentlig vil si oss? Og hvem er det i tilfelle som har hjernevasket hvem?

Ja, vi tror at det ligger noen forskjeller i genene. Men vi aksepterer ikke at det skal brukes som argument for at kvinner skal ha systematisk dårligere betalt enn menn eller for pakke småjenter inn i hijab. Men den som ikke skjønner at kjønn også er noe tillært, er ikke bare hjernevasket. De har rett og slett sluttet å utvikle hjernen like etter fødselen, mens alle andre har blitt formet videre av å motta inntrykk, impulser, forventninger og respons. Faktisk gjennom hele livet. Vi har sett at atferd formes og endres – både hos kvinner og menn. Verden og vi som er her formes ikke bare av biologi, men av familie, samfunn, økonomi og politikk, bare for å ta noen av de viktigste faktorene. Derfor er det fortsatt grunnlag for å stille spørsmål. Og å kjempe for endring!
Til lykke med dagen!

Fra Danmark meldes det (7.3.2010) at Det Økologiske Råd forslår en avgift på vedovner, for å motivere til bruk av de minst forurensende ovnene, eller helt velge andre varmekilder. Forslaget går ut på en årlig avgift på 4000 kroner for miljømerkede ovner og 8000 kroner for tradisjonelle vedovner.

Dette er innstillingen til politikerne fra Det Økologiske Råd, som den 15. mars holder en konferanse på Christiansborg om vedfyring og alternativer.

”Det er et paradoks, at vedovner er fritatt fra miljøavgifter, når det er den mest helseskadelige oppvarmningsformen. Derfor skal det innføres en grønn eieravgift” sier Kåre Press-Kristensen, sivilingeniør ved Det Økologiske Råd, i en pressemelding.

Ifølge Danmarks Miljøundersøgelser, står vedfyring for ca 90 % av utslippet av kreftfremkallende stoffer, ca 70 % av helseskadelige partikkelutslipp og ca 60 % av det farlige dioxinutslippet. Den danske Miljøstyrelsen anslår at forurensningen med fine partikler fra privat vedfyring er skyld i et par hundre for tidlige dødsfall pr år.

Det Økologiske Råd peker på at miljøavgifter ikke kan legges på veden, da det vil motivere brukeren til å fyre med søppel. Derfor skal avgiften ifølge rådet legges på fyringsenheten, som en årlig grønn eieravgift.

Min kommentar: Vedfyringen er nok ikke et like stort problem i norske nabolag, men vi er ikke ukjente med slik fyring her heller.

I Norge har vi til gjengjeld mer enn nok med avgifter, så det tror jeg ikke er veien å gå her.

Hva med å ganske enkelt forby privat søppelbrenning i hjemmene, og dessuten forby vedfyring om natta? Er det noen som har kvalifiserte meninger om det på søndagsmorran?

Finnmark fylkeskommune var en av dem som bidro sterkt til at Vadsø atletklubb kunne delta under norgesmesterskapet i bryting for G15 / P15. “Vi er stolte av å ha en fylkeskommune som satser på og har blikk for unge talenter”, sier klubbens leder Marita Aronsen.

Spesielt hyggelig blir det da å kunne rapportere tilbake at fire av våre syv deltakere havnet på pallen. Islam kom som eneste finnmarskgutt (G15) hjem med medalje. Her sammen med Selma som fikk samme plasseringen, en sterk prestasjon av dem begge som er første års deltakere i Norgesmesterskapet for P15 /G15. I tillegh fikk Anna og Helene sølv i P12.

Vadsø atletklubb deltar kommende helg for første gang i NM i bryting for ungdom. Stevnet er lagt til BK Atlas i Fredrikstad og Rustam Tangijev er klubbens eneste deltakere. “Vi har vært så heldig å få støtte fra Lions avd Vadsø,” sier en svært fornøyd leder. At Lions ser den innsatsen klubben gjør med integrering av våre nye landsmenn, er en stor inspirasjon for oss som er aktive i klubben."
.
“Rustam har trent bryting i kun to år,og vi forventer derfor ingen topplasering,” sier klubbens trener Barbro Haugen. For han er det i år viktigst å delta, for slik å få inspirasjon til å satse videre."

Rustam reiser nedover sammen med med gamle lagkamerater fra AK-54 Vardø. Under linke Aktuelle sider kan du klikke deg inn på BK Atlas sine hjemmesider for å se påmeldingslisten, og etterhvert følge med på resultatene. På bildet ser vi Rustam i rødt under Tanacup 2010 klar til kamp mot en av de mange russiske bryterne som hvert år besøker Tana.

I grenseland-kommentar i Finnmarken lørdag 6. mars 2010

Trond Giske ville ha kronprins Haakon inn i en rådgivende næringslivsgruppe. Slik ble det ikke, kongehuset forsto etter hvert at det var uklokt og i strid med norsk praksis at en prins skal ha politiske oppdrag. I ettertid kan vi gruble over hvor gangsynet var hos statsråd Giske og hvilke politiske konsekvenser saken kan få for hans egne kronprins-ambisjoner.

Men Haakon-utvalget er ikke bare et eksempel på slett skjønn i forhold til kongehusets rolle. Historien forteller også noe om regjeringens oppfatning av hvem som skal legge premissene for politikken framover. Ikke minst når vi ser den i sammenheng med en annen av ukas nyheter, nemlig den om hvem regjeringen har oppnevnt til statlige råd og utvalg. For blant de 87 navnene hittil i år er det ikke en eneste finnmarking, og bare fire personer fra hele Nord-Norge. 31 personer kom fra Oslo.

Tilfeldig? Nei, disse nyhetene henger sammen. Trond Giske oppnevner en rådgivergruppe av rikmannsbarn som skulle toppes med tronarvingen. Men verken han eller de andre regjeringsmedlemmene er interessert i råd fra folk nordfra om hvordan vi skal utvikle næringslivet eller andre samfunnsområder.

Den rødgrønne oppnevner venner og kjente fra de samme miljøene i Oslo, og bryr seg ikke om å speile landet. Dette i motsetning til Bondevik-regjeringen som i 2005 påla statsråder å opplyse om geografiske hensyn når de plukket medlemmer til utvalg. Det var i alle fall et bevisst forsøk på å gå i riktig retning. Stoltenberg-regjeringen er i beste fall ubevisst. Ikke engang Senterpartiet har klart å snu tenkningen – og handlingen.

Det er ikke noe historisk nytt i at Nord-Norge blir uteglemt når folket skal spørres eller viktige beslutninger tas. Vi nådde ikke engang fram til Eidsvoll da Grunnloven ble vedtatt i 1814. Da gikk det imidlertid an å skylde på kommunikasjonene. Det holder ikke i dag. Vi har heller aldri hatt så stor og bred kompetanse i landsdelen som vi har nå. Likevel sentraliseres beslutningene.

Spiller det noen rolle hvor folk bor? Noen har alltid besværet seg over polititiske systemer der det skal tas hensyn til «kjønnsdeler og landsdeler». Men det burde være nokså åpenbart at adressa vår påvirker hvordan vi ser på verden – og hvem vi kjenner. Derfor er det også nærliggende å spørre om det er noen sammenheng mellom hvem regjeringen oppnevner til statlige utvalg – og hvor regjeringsmedlemmene selv bor.

Som kjent er Nord-Norge sjeldent svakt representert i denne regjeringen. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er statsråd uten selvstendig portefølje, mens fiskeriministeren bor i Nord-Norges aller sørligste kommune. Nå skal det godt gjøres å overse Nord-Norge i fiskerinæringa, men det er visst fort gjort å glemme oss på andre samfunnsområder.

Både Fremskrittspartiet og enkelte søringer kritiserer valgordningen til stortingsvalg fordi den ikke er matematisk rettferdig. Så langt har det imidlertid vær ganske stor enighet om at fylkene langt unna departementskontorer og andre matsentra i hovedstaden trengte kompensasjon i form av flere representanter enn de som følger av folketallet. Erfaringene de siste ukene tyder på at det fortsatt er behov for denne skjevheten. Og hvorfor er ikke kritikerne av dagens valgordning opptatt av de ekstreme skjevhetene vi ser i fordelingen av viktige statlige verv?

Det kunne faktisk vært fristende å be kronprinsen om hjelp. Få er mer opptatt av å favne og likestille helle landet enn nettopp medlemmene av kongehuset.
God helg!

Høyres kvinneforum har nylig foreslått å vrake dagens ”fedrekvote”, hvor en del av den samlede foreldrepermisjon er forbeholdt far. De begrunner dette med at foreldrene skal ha full valgfrihet med hensyn til fordelingen av permisjonen.

Bakgrunnen for forslaget er at de ikke ønsker en situasjon hvor barnefar blir tvunget til å ta ut deler av foreldrepermisjonen istedenfor at barnemor gjør det. De argumenterer også med at dette for mange familier utgjør et økonomisk tap for familien som sådan, idet menn fortsatt som oftest har den største inntekten.

Vi mener Høyres kvinneforum her ikke bare undervurderer farsrollen og dagens fedre, men også glatt overser det egentlige problemet.

Vi er imot en reversering av dagens regelverk. Innføring av såkalt ”tvungen fedrekvote” har vært en suksess i den forstand at stadig flere fedre blir hjemme med sine barn. Dette har vært en ønsket utvikling, og selve formålet med tiltaket. Samtidig har farsrollen – også når barnet er nyfødt – fått en helt annen status og betydning. Det er nå stadig større aksept blant arbeidsgivere for det faktum at menn ønsker å ta ut mer foreldrepermisjon. Vi mener at dette er en riktig utvikling og en seier for likestillingen – både i den private sfære og i arbeidslivet.

I følge tall fra NAV er nå så mange som 15 % av fedrene også hjemme utover den lovpålagte perioden. I en undersøkelse gjort av VG nylig mener over halvparten av de spurte at familiene selv bør få bestemme hvordan de vil fordele permisjonstiden. De spurte erkjenner imidlertid at en reversering av regelverket vil bety at man går tilbake til at det i hovedsak er barnemor som benytter permisjonen.

Debatten rundt deling av foreldrepermisjonen synliggjør imidlertid et problem som Høyres kvinneforum(!) heller burde fokusere på; nemlig de store lønnsforskjellene det fortsatt er mellom menn og kvinner.

Vi mener at det istedenfor å reversere ordningen må fokuseres på likelønn mellom menn og kvinner, herunder særlig fokus på at typisk lavtlønnede kvinneyrker må prioriteres i fremtiden. Videre må menn på sikt få selvstendig opptjening for sin foreldrepermisjon, og en større del av permisjonen må forbeholdes hver av foreldrene.

De fedre som ønsker å ta ut mer permisjon enn det som er ”vanlig” kan møte press både fra samfunn, arbeidsgivere og mødre. En kvote forbeholdt far handler derfor ikke om tvungen permisjon, men om den enkelte fars rett til å ta ut mer permisjon – noe som på sikt kan gi våre barn en rikere og mer balansert oppvekst!

Av: Tone Marie Myklevoll, leder Forum Arbeiderlag og Ragni Løkholm Ramberg, organisatorisk nestleder Forum Arbeiderlag

Arbeidet med Tromsø i 2018 avdekket et gap i idrettsanleggsinfrastrukturen mellom Nord-Norge og Sør-Norge. I tidsrommet 1894 til 2009 er bare 1 av 110 internasjonale mesterskap blitt avviklet i Nord-Norge. Det bør derfor gjøres et løft innenfor idretts- og anleggssiden i nord. En idrettssatsing som går utover de rammene som kommer landsdelen til gode gjennom spillemidlene og som kan gjøre det mulig å arrangere internasjonale mesterskap i framtiden.

Det bør være et viktig prinsipp at det skal være likeverdige forhold på idrettssiden i Norge. Barn og unge bør ha de samme mulighetene under en oppvekst i Nord-Norge som i andre deler av landet. Slik er det ikke i dag, derfor trenger vi en idrettssatsning i Nord-Norge.

Anleggsløft i Nord-Norge

Norsk idrett finansieres i dag med overskuddet i de statlige pengespill. Det er vanskelig å se hvordan en framtidig utvikling av folkehelse og en framtidig satsing på toppidrett i Nord-Norge skal kunne gjennomføres uten at idrettsspørsmål blir en del av den politiske beslutningsprosessen og ikke bare et resultat av befolkningens spilleglede og / eller spillegalskap.

Et anleggsløft for idretten i nord må derfor tilføres ressurser i de ordinære politiske beslutningsprosessene. Dette kan gjøres ved at enkelte anlegg prioriteres over statsbudsjettet for eksempel i tilknytning til utbygging av statlige institusjoner i landsdelen.

Kompetansesenter innen idrett

Universitetet i Tromsø har tatt initiativ til å etablere et kompetansesenter for idrett og helse. Visjonen er å drive et regionalt kompetansesenter for idrett og helse som både kan betjene idretten og helsetjenesten og supplere forskningen og idrettsutdanningen. Senteret skal bli et nasjonalt ledende kompetansesenter for blant annet kartlegging av skader, testing av fysiske ressurser, helhetlig treningsveiledning, rehabilitering og ballspillanalyse.

Ved siden av å tilrettelegge for en toppidrettsatsning i landsdelen vil et slikt kompetansesenter være en betydelig ressurs for utviklingen av folkehelsa. Det synkende aktivitetsnivået i befolkningen er bekymringsfullt fordi fysisk inaktivitet er en risikofaktor for sykdomsutvikling og flere helseplager, og fordi dette også rammer sosialt skjevt. Kunnskap om disse forholdene og de positive helseeffekter regelmessig fysisk aktivitet gir i form av redusert sykelighet og dødelighet, er viktig. Ny kunnskap på dette feltet vil også kunne bidra i behandlingen av ulike tilstander og sykdommer, samt i rehabilitering etter sykdom og skade. Et kompetansesenter for idrett vil bli et ressurssenter for kunnskap om disse forholdene.

Studietilbud innen folkehelse og toppidrett

Med bakgrunn i dette må det utvikles et studietilbud innen idrett og fysisk aktivitet knyttet til universitets- og høgskolene i Nord-Norge som kan bidra til å utvikle både folkehelsa og toppidretten i landsdelen. Et slikt tilbud vil blant annet omfatte testing av idrettsutøvere, forsknings- og utviklingsarbeid, kombinasjon av toppidrett/studier, testing av toppidrettsutøvere og toppidrettsforskning.

Nasjonale anlegg og internasjonale idrettsarrangement

Det siste året har det også blitt satt i gang et samarbeid mellom de tre nordnorske idrettskretsene om å lage en plan som skal gi en oversikt over mulighetene for å avvikle større idrettsarrangement i Nord-Norge. Det viktigste formålet med dette arbeidet er å se på hvilke muligheter Nord-Norge har for å være arrangør for mesterskap innenfor Barentsregionen og andre internasjonale mesterskap. Arbeidet skal gi en oversikt over ulike arrangementsarenaer og hvilke oppgraderinger som skal til for å gjennomføre internasjonale idrettsarrangement i Nord-Norge.

Arbeidet med Tromsø 2018 forankret ideen om et OL i landsdelen. På samme måte som ideen om å etablere et Universitet i Tromsø ble lansert av politikeren Hans A. Meyer fra Mo i Rana i 1918, vil ideen om olympiske leker fortsette å leve i nord. Mens vi venter på at denne ideen en gang skal bli virkelighet skal vi utvikle et solid fundament for idretten i landsdelen.

Regjeringen har erklært at ”kunnskap er navet i nordområdesatsingen”. Idretten har hatt en sentral rolle i Barentssamarbeidet. En idrettssatsning i Nord-Norge handler om kunnskapsbygging og bør derfor også være en sentral del av nordområdepolitikken.

Av Geir Jarle Voldmo,
Politisk nestleder i Forum A-lag, Tromsø.

Høgskolen i Narvik har som hovedmål: å utdanne ingeniører på bachelor- og masternivå som næringslivet etterspør, spesielt for Nord-Norge.

I dag er studieretning bygg med sine over 200 studenter den største studieretningen ved høgskolen. Studiet er også det eneste byggtilbudet på bachelor- og masternivå i landsdelen.

I år er det 40 år siden studiet startet i Narvik. Gjennom alle disse årene er det blitt utdannet mer enn 1000 byggingeniører. De fleste av disse er blitt i landsdelen.

Kjenner du noen aktuelle poder som står for valg av yrke så er også de velkommen til å bli bygg- og anleggsingeniør ved Høgskolen i Narvik. BA-bransjen trenger dem.


Se også:
Viktig bygginformasjon AKKURAT NÅ
Høgskolen i Narvik for Nord-Norge
Norge nesten på jumboplass innenfor realfaglig kompetanse
Vil spre HiN over hele Nord-Norge
Sør-Troms Regionråd støtter Høgskolen i Narvik i fusjonsdebatten
Som løsgjengere blir vi for små
Rekruttering 2010: ET NYTT KRAFTTAK
Destinasjon Narvik