-Man har det ikke mere artig enn ka andre finner på, pleie æ å si. Litt ironi er vel bare greit under disse kjedelige kalde og vindfulle dager, og man forspør seg aldri. Jeg pleier og konspirere om mange ting, derfor dette rare og litt teite spørsmålet, som hvertfall jeg synes er litt morsomt.

-Jeg ser for meg når kystriksveien står ferdig, at Hamningberg kan bli en gullgruve ut av 1000, både i form av økt turisme og annen næring. Konspirasjonsteorien i dag er: hvis f.eks ingen har bruk for Hamningberg, så kunne kanskje noen fra Vardø være interesert å låne stedet, eller få det?
Det står jo bare der og forfaller til ingen nøtte for nån.

De siste par ukene har vi fått høre moralisering over Trond Giske sin opptreden på et utested ved navn Lorry. Jeg skal ikke her ta for meg de såkalte truslene han har kommet med mot Telenorleder Norvik, men derimot litt av den dobbelmoralen både journalister og enkelte politikere nå viser for fullt. Krf-leder Arild Hareide har vært ute og moralisert, fordi man kan jo ikke ta viktige politiske debatter på nachspiel. For en person som har vokst opp med en religiøs tilknytning som gjør at alkohol er litt mer fy, fy enn for resten av oss, kom muligens det som skjedde på Lorry som en overraskelse? for oss andre burde den ikke gjøre det.

Jeg har drevet politikk i 18 år, og en ting jeg har lært er at mange politiske debatter og allianser blir gjort eller skapt utenfor møterommene. Det å være på rett fest, rett nachspiel og det å kunne drikke med de rette folkene er en måte å komme opp i verden på. Trond Giske vet dette, men det gjør også store deler av det politiske miljøet og pressegjengen i Akersgata. Når jeg var fersk i spillet var det alltid en melding vi fikk før landsmøtene, og det var ?vær forsiktig med hvem du snakker med, hva du sier og hvem som er til stede?. For tro meg, journalister er til stede og drikker med politikere hele tiden, av og til også på politikernes regning. Det finnes fuktige fester og fuktige nachspiel som enkelte ganger har tatt overhånd. Jeg har av og til blitt overrasket over hvordan enkelte pressefolk klarer å stå på bena og snakke rett i kameraet dagen etterpå, eller enda merkeligere; hvordan de klarer å komme med seriøse politiske analyser.

Jeg vet at flere kommer til å bli forbannet på meg på grunn av det jeg skriver nå, men min hensikt er ikke å være en slags moralsk dommer, ei heller er det et forsøk på å frikjenne meg selv. For jeg har vært med på disse fylleslagene og politiske debattene på fester, nachspiel og ulike vannhull både i Oslo, Bergen og andre steder. Hvem snakker med hvem, hvem liker hvem, hvem drikker med hvem osv.? av og til er det som en stor fjortisfest der det å hevne seg og smiske for å oppnå noe nærmest er den vedtatte regel.

Og så dreier ikke alt dette seg om stupfyll, men det å møte mennesker i uformelle arenaer. Alle miljøene har dette, enten det er innenfor idretten, det religiøse eller organisasjonsliv generelt. Alle har sine uformelle arenaer og ting blir sagt, folk blir presentert og folk utveksler telefonnumre og e-postadresser. Lorry er et slikt sted, Justisen et annet, eller i andre sammenhenger er det kirkekaffen, men det finnes også drøssevis av andre steder. En hovedregel har alltid eksistert mellom pressen og politikerne: Det som skjer på nachspielet blir på nachspielet. Man roper ikke ut om det i ettertid dersom det ikke har skjedd noe veldig spesielt, som for eksempel den gangen Lillebjørn Nilsen helte en øl over hodet til Vidar Kleppe.

Det som nå har skjedd er at noe som hittil har vært helt vanlig, plutselig har blitt en sensasjon. Hvordan viste pressen hva som ble diskutert på Lorry? Fordi de var der selv? og tro meg, de drakk ikke brus. Snart er det ny landsmøtesesong, og jeg vet at feststemte journalister vil delta på samtlige av dem. Kanskje jeg skal referere fra disse sammenkomstene og fortelle hva som blir sagt og gjort der? Kanskje det er på tide å presentere hva slags moral disse moralens voktere har?
Jeg har aldri gjort dette, og kommer heller aldri til å gjøre det, men enkelte folk i pressemiljøet bør være forsiktige med å vifte med en moralsk fane, for ellers kommer bare fristelsen til å bli større og større.

Trond Wathne Tveiten
Følg meg på facebook
Følg meg på twitter

Ser i Finnmarken at ikke alt er så rosenrødt og flått på det nye oppvekstsentret i Nesseby. Det virker som Nesseby kommune praktiserer meget strengt etnisk skille med det samiske som første pari. Dette er jo trist når en ser hvor få som bor i kommunen. Det at det ikke skal gå og ha like forhold for alle barna i kommunen er bare trist. Hadde det vært motsatt tror jeg det ville vært mye mer bråk enn det er i dag. Det at dette ikke er forsøkt tiet i hjel er også rart, etnisk skille av barna er jo ikke så bra. Kan ikke se at det å ha et så strengt etnisk skille for barnehage barn kan være bra over tid.
*En trist sak for vår lille kommune. *

-Jeg er ikke redd for og ta munnen for full, når jeg hevder at den norske legeforeningen sitter med nøkkelen til løsning på helsekøene. Jeg er også av den oppfatning og mening at norske leger trenerer gode løsninger på og få bort helsekøene. Dette vet regjering, storting og LO, men tør altså ikke gripe inn med politiske vedtak som irrettesetter denne hva jeg kaller for en sykelig lønnskamp med tilsvarende maktkamp.

-Etter min mening er de mere opptatt av å trykke dataknapper, enn og gi våre syke i kø full pakke.
En god løsning er og importere flere leger til en billigere penge fra europa, hvor det er ledig kapasitet i massevis. Derfor få slutt på dette med og ansette flere utenlandske som kan norsk, og sendt dem rundt overalt i distriktene hvor det er legemangel. Denne norske solidaritetsløse legeforening er kun interesert i og klumpe seg sammen i storbyene, og knuse alt av økonomi til helseforetakene, bare de får sine millioner, snart milliarder i lønningsposen til seg selv. Fra gammelt av var det et kall og bli lege, men det ordet henger på museum, det gjelder nok ikke de grådige i dag.

Våre politikere er usolidariske og feige, i tillegg er de redde for ikke og komme først i køen. ( Pyser).

En invitasjon fra Marion Palmer, til Samefolkets dag 6 februar:

“Samefolkets dag 6. februar
Verdens første samiske roman ble skrevet
i Repparfjord for 100 år siden

I 2012 er det 100 år siden den første samiske romanen ble utgitt. ”Bæivve-Alggo” (Dagen gryr) handler om oppveksten til sjøsamegutten Abo, og skildrer sjøsamenes liv på den tida.

Forfatteren, Anders Larsen – født i Segelvik i Kvænangen i Troms i 1870 – kom som nyutdanna lærer fra Tromsø seminarium, først til Rafsbotn i Alta, og i september 1901 sto det i Finmarksposten: ”Som lærer i Kvalsund sogne er af Skolestyret ansat Lærer Anders Larsen fra Alten, i kredserne Repparfjord, Refsbotten, Næverfjord og Komagnes.”

Romanen skreiv han, i ledige stunder, i Repparfjord, mellom lærergjerninga og jobben som redaktør for den første samiske nyhetsavisa ”Sagai Muittalægje” (Nyhetsfortelleren) som kom ut to ganger i uka fra 1904-1911. Larsen bodde på Fjordbotten skole i Repparfjord. Der redigerte han avisa. Der skrev han manus til romanen som han ga ut på eget forlag i 1912. I 1918 flytta han, via Skånland, til sin kones hjemtrakt, i det som da het Trondenes kommune, i Troms, og bodde der til han døde i 1949.

For meg var det en stor sensasjon da jeg på 90-tallet oppdaga at “verdens første samiske roman” – faktisk er skrevet i Kvalsund kommune, og en av mine hjertesaker har vært å markere det. 100 år etter at romanen kom ut, er den fortsatt ikke tilgjengelig på norsk, noe jeg håper vil skje i løpet av jubileumsåret.

På Samefolkets dag, den 6. februar kl. 12, inviterer jeg til en enkel markering av den samiske pioneren Anders Larsen, og hans roman ”Bæivve-Alggo” – på muren som står igjen etter Fjordbotten skole i Repparfjord – der romanen er skrevet. (Ta av fra RV 94 mot Klubbukt – ca en km.)

Hjertelig velkommen! Hilsen Marion Palmer"

Da er det knapt en uke igjen til Nord-norsk mesterskap i bryting som i år er lagt til Bodø. Vadsø Ak har meldt på og reiser på 10 brytere, i tillegg til trener og dommer. Dette er utvilsomt den største troppen finnmarks-brytere, og er et stort økonomisk løft for klubben.

Med Gilani Dzortov som ennå ikke er gammel nok til å delta i mesterskapet i spissen, reiser Vadsø Ak om vel en uke til Bodø. Klubbens trener sier, at det denne gangen var svært vanskelig å ta ut laget. Alle våre konkuransebrytere har trent godt, og selv om noen er større medaljekandidater enn andre, ble det vanskelig å la noen bli hjemme. I tilegg har vi valgt å ta med 9 år gamle Gilani Dzortov ( midten). Niåringen er kansje den i klubben som viser størst treningsiver. I tilegg til at han møter opp på alle treningene, er han også med og hjelper til med de aller minste utøverne. Gilani deltar på et eget knøttestevne som arrangeres i forkant av mesterskapet.

Hvorfor i all verden staar det paa slutten av dine innlegg:
Siden er stengt for kommentarer.

Naar du skriver noe saa maa du ogsaa regne med at folk er interessert
i aa kommentere.
Er du redd for kommentarer ??

-For meg som er gått ut av arbeidsmarkedet, er det alltid givende og besøke en ASVO avdeling.
På disse stedene går produksjonen unna med blide og fornøyde medarbeidere. Det kan heller ikke være tvil om at kvalitet og kompetanse er på et høyt nivå når man ser de ferdige produkter.
-I dag besøkte jeg avdelingen i Vardø, og dagen var preget av møtevirksomhet og kurs for de ansatte. Men så er det slik at noen holder fortet, mens andre er på møter eller kurs, men arbeidet stopper ikke opp for det, så jeg gir terningkast 6 for slike gode holdninger.
-Disse arbeidsplasser bør staten ta høyst alvorlig, og ikke knipe inn på det vi kaller for rammevilkår, eller statlige overføringer om man vil. På snekker-avdelingen traff jeg på avdelingsleder Leif H Green og Jon Robertsen ( her på bildet). Jeg var også innom damenes sy og strikkeavdeling, og det samme opplegget var de i gjennom, men jeg traff på leder Lotta Hanson, Gry Johnsen og Linda Hendriksen også der. Jeg anbefaler på det sterkeste folk om å ta seg en tur innom sin lokale avdeling hvis der finnes. Flotte mennesker og fine produkter blir absolutt et høydepunkt den dagen du stikker innom.

Otto Strand skriver interessant, annet sted på Origo, om intriger i Vadsøs politiske andedam.
Han kaller det strutsepolitikk ”å vedta at man kan drive to hovedutvalg uten at det skal koste noe som helst.”

KrF ”vil heller tilsette en miljørådgiver for å få gjennomført tiltak fra Energi- og klimaplanen.”
Det er ikke vanskelig å være enig med KrF i denne saken, i hvert fall hva angår miljørådgiver. Det er påtrengende nødvendig at Vadsøs politikere får hodene opp av snøskavlene (arktisk strutsepolitisk variant).

Ved å tilsette miljørådgiver kan de vise vilje til begynnende orientering i virkeligheten.

Miljørådgiveren bør ha som viktig oppgave å være premissleverandør til en utvidelse av Energi- og klimaplanen, til en Energi, klima- og miljøplan, der samtlige miljøspørsmål i kommunen omhandles.

Det hjelper lite å bo i verdens rikeste land, dersom man tar skade på sin sjel, uten at jeg skal blande meg opp i den siden av saken.
Men det er heller ikke gunstig at miljøet tar knekken på legemet, og som gammel hygieniker minner jeg igjen på at mennesket må ha rent vann, sunn mat og frisk luft for å trives.

Vikarer skal ha like godt lønns og arbeidsvilkår som ansatte i bedriften de leies inn til. Slike regler har ikke Norge i dag. Gjennomfører vi forslagene i vikarbyrådirektivet kan ikke lenger vikarbyråer konkurrere gjennom lavere lønn. Jeg vil kalle det en seier for det norske arbeidslivet! For hvorfor skal vikarer ha lavere lønn enn fast ansatte når de gjør samme jobben?

Vikarer er en del av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom endringene som er foreslått i vikarbyrådirektivet sikres likebehandling mellom innleide fra vikarbyrå og ordinært ansatte. Tiltakene det er aktuelt å gjennomføre i Norge er lovfestet solidaransvar, opplysningsplikt overfor vikarbyråer og arbeidstakere mht lønns- og arbeidsvilkår, innsynsrett for tillitsvalgte og drøftingsplikt ved innleie. I tillegg kommer kollektiv søksmålsrett, gebyrmyndighet til Arbeidstilsynet og økte strafferammer for brudd på Arbeidsmiljøloven. Når ble slike tiltak en trussel mot norsk arbeidsliv?

I følge Statistisk Sentralbyrå var det 64 616 utlendinger som utførte korttidsoppdrag i Norge 4. kvartal 2010. De fleste av dem er innleide arbeidstakere eller arbeidstakere som utfører ulike former for underentrepriseoppdrag i Norge. I tillegg kommer alle dem som er bosatt i Norge og som er vikarer i ordets rette forstand. Gjentatte, vel dokumenterte brudd på arbeidsmiljøloven, underbetaling og dårlige bo- og arbeidsvilkår, bidrar til å sette sitt stempel på det vi i vid forstand kan kalle vikar- og bemanningsbransjen. Tallene er usikre, men dette kan dreie seg om så mye som 100 000 arbeidstakere. Så skal det i anstendighetens navn sies at det finnes seriøse utleiefirma med fast ansatte og organiserte arbeidstakere. Men dessverre opplever disse bedriftene i økende grad at de mister oppdrag til de useriøse aktørene.

Det er én viktig grunn til bemanningsbransjens framvekst i Norge, nemlig at det er ytterst lønnsomt å leie inn underbetalt, uorganisert utenlandsk arbeidskraft til virksomhet i Norge. Det blir ikke like lønnsomt den dagen vikarbyrådirektivet blir norsk rett.

LO har i dag kommet med sin uttalelse og er tilsynelatende mer skeptisk enn før. Slik jeg leser pressemeldingen åpner de for å innføre vikarbyrådirektivet dersom garantier for at någjeldende bestemmelser og de foreslåtte tiltak kan videreføres uhindret av EØS-reglene . Det bør være uproblematisk i og med at direktivet er et minimumsdirektiv.

-Det er alltid vanskelig og trekke slutninger når det en kommer representanter fra stortingspartiene på besøk nordover. Vi i Vardø er overhodet ikke bortskjemte med det.
-Vi hadde et fint besøk fra Oslo, hvor 4 stykker fra Fremskrittspartiet tok seg en tur hit opp for hilse på ordfører og parti. Vi hadde en liten omvisning i Vardø, og i politiske samtaler tok ordfører lasse Haughom opp forskjellige problemstillinger som berørte kommunen. Disse sakene skulle de ta med seg tilbake til stortinget, og uten og røpe for mye, så var de enige om og svært opptatt av hvor viktig Vardø ligger på kartet. Meget strategisk plassert var svaret på det, og vi er selvfølgelig helt enig.
-Vi serverte møljekalas og litt laks som valgfrihet for de blide stortingsgutta under kveldens middag, og røde friske multebær som kun kysten kan skilte med som dessert.
De ankom til byen i et typisk forrykende Vardøvær, så fikk de også et innblikk i hvordan vi også sliter med været….( PS! en av representantene var ikke tilstedet da bildet blev tatt).

Vi ønsket dem velkommen igjen, og det lovet de.

er trolig den mest dekkende betegnelsen på det som skjedde i Vadsø kommunestyre sist torsdag. Et vedtak fra desember om oppretting av to hovedutvalg skulle følges opp med regler og finansiering. Både H og AP ville ha hovedutvalg, AP etter en mer omfattende modell enn H. Resultatet ble imidlertid at et flertall av AP, V og Frp vedtok regler, men fjernet hele punktet om finansiering. Dermed nektet man å innse realitetene; at saksbehandling og møtevirksomhet koster.

Til tross for spørsmål fra KrF både i avisene og på møtet, hadde ingen noe svar på hvor pengene til utvalgene skulle tas fra (alle inntektene i budsjettet er allerede disponert, og mange vedtatte tiltak mangler finansiering). Og så endte man altså opp med å vedta at det ikke skal koste noe i det hele tatt.

I sakspapirene går det frem at rådmannen har beregnet de årlige kostnadene for to hovedutvalg til 1,1-1,7 mill. Dette skal dekke møtegodtgjørelse, ledergodtgjørelse, sekretariatsoppgaver og saksbehandling mm. Man kan sikkert diskutere beløpets størrelse, men det virker svært useriøst å vedta at man kan drive to hovedutvalg uten at det skal koste noe som helst. Et slikt vedtak er selvsagt ikke gjennomførbart.

Det er ikke første gangen Vadsø AP går i spissen for å vedta ønsketenkning; i årets budsjett har de med subsidiær støtte fra SV vedtatt at også vedlikehold av 50.000 m2 kommunale bygg koster ingenting.

KrF mener at innbyggerne er bedre tjent med gjennomføring av allerede vedtatte tiltak enn med flere politikermøter. Derfor har vi gått imot opprettelsen av hovedutvalg. Vi vil heller tilsette en miljørådgiver for å få gjennomført tiltak fra Energi- og klimaplanen, bl.a. tiltak som vil redusere driftsutgiftene. Også i Helseplanen og innen vedlikehold er det mange vedtatte tiltak som venter.

Det er ikke bare sykehjemsboere som har problemer med å få tak i ferskfisk i fiskerifylket Finnmark.

I grenseland-kommentar i Finnmarken lørdag 28. januar 2012

Her bor folk med vindusplass til et av verdens fremste matfat, men fisken som ble tatt rett utenfor Mehamn kom nesten aldri på bordet hos de eldre på helsesenteret. De ble avspist med frossenfisk fra Harstad. For slik var kommunens innkjøpsavtale.

Det trodde i alle fall kjøkkensjefen på helsesenteret helt til Finnmarken tok tak i saken. Saken om de eldre i fiskeværet Mehamn som ikke fikk ferskfisk, gikk for øvrig landet rundt og skapte stort engasjement. Og fra flere andre steder i Nord-Norge kom det lignende historier.

Kanskje noen yngre og urbane oppfatter historien som en fillesak. Jeg mener den berører det helt grunnleggende. For det første er det jo maten vi lever av. For mange som bor på sykehjem er det ikke så mange andre høydepunkter i hverdagen enn middagen. Mange eldre sliter dessuten med appetitten, og da blir det ekstra viktig å få mat som både er fristende og sunn. Og selv om det finns eldre som tester ut både sushi og taco, setter de fleste mest pris på den tradisjonelle kosten. Og gjerne av den typen som man ble fostret opp på i en tid der det var dårlig med alternativer, men som i dag oppleves som den lekreste festmat.

Det andre viktige poenget i denne saken er at vi befinner oss i nettopp Mehamn, som er ett av mange steder i Finnmark hvor det ikke ville bodd folk hvis det ikke var for torsken i havet utenfor. Det er altså slik at folk skal ha mat, og verdens flotteste matvare tas på land noen få hundre meter unna. Likevel har vår moderne måte å organisere samfunnet på, ført oss bort fra den mest opplagte og naturlige måten å løse folks behov for mat på.

Det er selvsagt fornuftig at kommunene har innkjøpsavtaler som sikrer at man får mest mulig igjen for pengene. Og heldigvis viste det seg at innkjøpsreglene ikke var så rigide at sykehjemmet ikke kunne kjøpe lokal ferskfisk til middag. Saken løste seg etter at Finnmarken skrev om den.

Men det som er et like stort tankekors, er at det slett ikke bare er sykehjemsboere som er avhengige av andre, som har problemer med å få tak i ferskfisk i fiskerifylket Finnmark. Det er mange år siden Vadsø hadde egen fiskebutikk, og når Lille stenger dørene på Ica, blir tilfeldige biler den eneste muligheten til å få kjøpt ferskfisk i fylkeshovedstaden. Og det er heller ikke mange fiskevær der du kan få kjøpt fisk over disk. Skal du få deg mølje, må du kjenne noen som kan fikse og ordne for deg.
Og det gjelder ikke bare torsken vinterstid. Laks fra sjø og elver, kongekrabbe og reinkjøtt og alle de andre fantastiske delikatessene som Finnmark er kjent for, har det til felles at de er vanskelige å finne på butikken.

Det forteller selvsagt noe om oss som kunder. Vi er ganske få i utgangspunktet, og når mange har tradisjon for å ordne seg på egenhånd, kan ikke butikkene holde seg med store lagre. Men dette forteller først og fremst om kjedemakten som har ført til at Norge antakelig har Europas kjedeligste dagligvaremarked. Butikkene over hele landet har de samme varene i hyllene, mens lokal mat og småskalaprodusentene stenges ute.

God middag og god helg!

Jeg har i mine vel seks år som ansvarlig redaktør ikke opplevd at noen representanter for LO eller Arbeiderpartiet verken sentralt eller lokalt har kommet med krav om hva Finnmarken skal skrive.

I grenseland-kommentar i Finnmarken torsdag 26. januar 2012

I debatten om A-pressens kjøp av Edda, er det mange som uttrykker bekymring for ideologisk ensretting av aviser. De tror at LO, som eier nær en halvdel av A-pressen, bruker sin eiermakt til å bestemme hva som skal stå i A-pressens aviser, gjerne i samarbeid med den rødgrønne regjeringen, ettersom statlige Telenor er den andre store eieren.

De bekymrede har fulgt dårlig med i timen. Det er ikke slik at LO bestemmer hva vi skriver i Finnmarken, eller i noen av de andre avisene som A-pressen eier. Hvis det var slik, ville redaktørene i de tradisjonelt borgerlige Edda-avisene ganske sikkert protestert høylytt mot å bli en del av A-pressen. Det har de ikke gjort, fordi de er trygge på at LO opptrer profesjonelt som aviseiere. Og profesjonelle medieeiere har respekt for tradisjonene til den enkelte avis og respekterer redaktørens rett til å bestemme innholdet i avisa.

Det har ikke alltid vært slik. De aller fleste norske aviser ble grunnlagt ut fra ønsket om å fremme politiske budskap. Da Finnmarken ble startet i Vardø i 1899 var avholdssaken det sentrale, og etter hvert ble avisa en del av arbeiderbevegelsens mange aviser. Eierne var lokale partilag og fagforeninger, og de forventet å få noe igjen for sitt eierskap.

Midt på 1990-tallet forsvant de siste formelle båndene og A-pressen ble et konsern. Siden da har også aviser med andre politiske tradisjoner blitt en del av konsernet, uten at verken redaktører eller lesere har opplevd det problematisk. Det har vært tøffe år med stadig nye krav til effektivitet og utvikling. Samtidig er sunn økonomi det beste vernet for den uavhengige journalistikken. Å måtte tigge eierne om penger kan skape avhengighet, enten aviseieren er et politisk parti, den lokale handelsstanden eller en næringsorganisasjon. Finnmarken overlever bare så lenge leserne tror på det vi skriver og har lyst til å kjøpe avisa, og så lenge annonsørene opplever at Finnmarken er en god kanal for å nå fram til folk.

Det er slutt på den tida der redaktøren i Finnmarken er en del av Arbeiderpartiets apparat. Jeg har i mine vel seks år som ansvarlig redaktør ikke opplevd at noen representanter for LO eller Arbeiderpartiet – verken sentralt eller lokalt – har kommet med krav eller uuttalte forventninger til hva Finnmarken skal skrive, verken på nyhets- eller kommentarplass. Og jeg tror ingen av de lokale Ap-ordførerne opplever at de blir tatt i med silkehansker av Finnmarken når det kommer fram kritikk mot kommunen.

Jeg tror ikke LO-ledelsen var spesielt begeistret i høst da Finnmarken avslørte hvordan LO-topper prøvde å påvirke Klif til å tillate økt utslipp fra Sydvaranger Gruve. For 20 år siden ville LO-representanter gjort det klart for journalist og redaktør at de forventet en annen type behandling fra «sine egne». I dag er dette heldigvis fremmed.

Samtidig har vi fortsatt en formålsparagraf om å bygge på arbeiderbevegelsens tradisjoner om frihet, demokrati og likeverd. For meg er dette et uttrykk for de sterke røttene avisa har, og forpliktelsene vi har til å drive en journalistikk der vi ikke gjør forskjell på folk ut fra kjønn, bosted eller sosial status.

Det betyr likevel ikke at dagens formålsparagraf er hugget i stein. Avisene skal møte nye tider og nye utfordringer, og våre valg og verdier kommer til konkret uttrykk på trykk og på nett hver eneste dag. Det som er viktig er at vi har eiere som både tenker langsiktig og som respekterer redaksjonell uavhengighet.

LO krever økonomisk utbytte, som alle andre medieeiere. Hvis jeg skal trekke fram noe som skiller LO fra de andre store medieeierne her i landet, er det den sterke lokale forankringen. Jeg kan være uenig i en del av LOs standpunkter, men jeg er trygg på at LO er opptatt av et levende demokrati, arbeidsplasser, livskvalitet og utvikling i hele landet. Fordi organisasjonen selv er til stede i hver eneste by, bygd og fiskevær i hele Norge. Det er et godt felles grunnlag. Så har vi respekt for at rollene våre er ulike.

Fylkespartileder Ingalill Olsen fra Finnmark Arbeiderparti har sammen med representanter fra flere av kystkommunene hatt møte med Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i dag. Trålernes leveringsforpliktelser og statsrådens arbeid med sjømatmeldinga var tema for møte. Statsråden fikk en grundig orientering om situasjon langs Finnmarkskysten fra representantene fra Hasvik, Hammerfest, Lebesby, Gamvik, Båtsfjord. Det er enighet om å fortsette dialogen omkring trålernes leveringsforpliktelser. Finnmark Aps krav er at den fisk som gjennom trålkonsesjoner en gang er gitt for levering i Finnmark, skal landes i Finnmark.

Delegasjon fra Arbeiderpartiet i Finnmark tok opp en klar misnøye med virkemiddelapparatets håndtering av fiskerinæringas behov for omstrukturering. – Vi krever at man snarest tar en gjennomgang av dette, slik at de bedrifter som jobber med omstilling/omstrukturering får den hjelp de trenger, sier fylkespartileder Ingalill Olsen.

Rekruttering til fiskaryrket var også berørt på møtet og finnmarksrepresentantene er fornøyd med at ordningen med tildeling av nye deltakeradganger til fiskere under 35 år har vært vellykket. – Dette er en ordning som bør videreføres, sier Ingalill Olsen.

Finnmark Arbeiderparti har invitert fiskeriministeren til Hammerfest i forbindelse med arbeidet med den nye sjømatmeldinga. Utvikling av sjømatnæringa, herunder situasjon for landindustrien og deres mulighet for bearbeiding og produktutviking av den fisk som skal landes i Finnmark, vil være tema for et samrådet som skal arrangeres i Hammerfest 21. februar. Industriaktører fra både store og små bedrifter i fylke vil bli spesielt invitert til samrådet.

Delegasjon fra Finnmark Ap bestod foruten fylkespartilederen av:
Fylkesvaraordfører Ann-Solveig Sørensen, Båtsfjord
Ordfører Eva Husby, Hasvik
Varaordfører Bjørn Pedersen, Lebebsby
Varaordfører Torfinn Vassvik, Gamvik
Styremedlem i Hammerfest Industrifiske, Kristine Jørstad Bock, Hammerfest
Gruppeleder i fylkestinget, Bente Haug, Alta
Fylkessekretær John Erik Pedersen, Vadsø