Flott at du har laget en egen tråd om dette.

Folk var ikke så friske i gamle dager som vi hører fra enkelte nostalgiske old-timere. Spedbarndødeligheten var høyere, levealderen kortere, og svært mange fikk farlige sykdommer som vi i dag kan beskytte oss mot.

På stående fot har jeg ikke noen oversikt over allergistatistikkene, men hvis vi skal se litt på det som er sammenlignbart med dagens “parfymesyke” – så er det de luftveislidelsene som unger i gamle dager fikk av passiv røyking.
Og det var, regnet fra ytterst i nesa; kronisk grønn snørring, tett nese, øreverk og betente mandler. Svært mange ble øre- og mandeloperert av den grunn. Noen fikk også astma og allergier.

De kjemikaliene vi omgir oss med i dag, er mange fler, og mye farligere.
Felles for dem er at de irriterer luftveiene, og dels svekker, dels provoserer immunsystemet. Dette fører uvegerlig til diverse allergier, og ikke minst til astma, som vi ser øker dramatisk blant barn og unge i dag.

Mange kjenner ikke til dette, og fortsetter å spraye seg i lykkelig uvitenhet om at det er nettopp derfor de er syke. Jeg håper denne tråden din, Bjørnar, kan være med på å åpne noen øyne!

Bra Aage! Vil du med dette svaret si at moderne parfymeri produkter er mer skadelige enn de i 60-70 årene? Hvis vi feks setter fokus på hårspray for damer.
Er det kun slike ting som gjør at unger utvikler astma og allergi oftere enn før, eller er det bare mer synlig?

Etter å ha lest dagens Finnmarken, dukket jeg ned i sminkeveska mi, + kikket nærmere på kremkrukke-etikettene. Alt er tilsatt parfyme! Og hårspray, Bjørnar, var og er sikkert fremdeles, rene giftbombene.

Randi har rett, som vanlig. Hårspray er rene giftbomber, og er en av grunnene til at tallrike friserdamer er blitt syke og har måttet slutte i jobben.

Men litt kynisk kan man si at sprayene ikke er farlige nok. Dersom friserdamer hadde dødd etter 3-4 år i jobben, ville alarmen ha gått for lenge siden. Men alarmen burde gå i alle fall, for det er ingen som vet hva seinvirkningene kan være.
Jfr. malerne i gamle dager, som sugde inn tynnere i store mengder uten å ane konsekvensene. Først mange år etterpå kom hjerneskadene, og de var ikke å spøke med.

Heldigvis fins det parfymefrie hårsprayer i dag, og de er nesten ufarlige i forhold.

Jeg vil imidlertid peke på et par andre produkter, som er enda farligere enn hårspray.
Det er de parfymerte vaskepulverne, og særlig tøymyknerne, som inneholder store mengder giftige kjemikalier. Disse sitter dønn fast i klærne selv lenge etter vask/skylling, og avgis gradvis over flere uker til omgivelsene. Dunstene er farlige både for brukeren selv og for alle andre i nærheten.

Til orientering navngir jeg noen av verstingene med det samme:
OMO, COMFORT og SOFTLAN.

Det er forsket alt for lite på effekten av disse, for eksempel på hvordan stoffene virker på spedbarn, dersom sengeklærne er vasket/skyllet i parfymerte midler. Ingen vet derfor om mange hittil uforklarlige dødsfall (krybbedød) kan skyldes slike giftige kjemikalier.

Den som er interessert, kan lese mer om dette sjøl.
Professor emer.dr.med. Kjell Aas er en norsk ekspert, som har skrevet en del om temaet, se for eksempel www.allergiviten.no

En hyggelig vadsøværing har vært så elskverdig å tipse meg om Handelsbladet FK av 14.oktober 2009, der det er en oversikt over vaskepulversalget.

OMO har fortsatt 50,7% av markedet!!

OMO er mistenkt for å utløse allergisk utvikling, eller framskynde den, eller opprettholde sykdom, det vil si hindre barn og ungdom i å bli friske igjen av for eksempel astma.

Og siden OMO har mer enn halvparten av salget, skjønner vi godt hvorfor problemene er så omfattende; hvorfor astma blant ungdom øker dramatisk.

Det er en fattig trøst at tøymyknerne COMFORT og SOFTLAN er enda farligere—mange bruker dem også, i tillegg til OMO, ofte uten å kjenne til helserisikoen.

Hvorfor blir ikke unge mødre opplyst om slikt på helsestasjonene?? I USA ville den slags unnfallenhet ha blitt omtalt som Criminal Neglect!

Og med det samme jeg er i det lune hjørnet:
Hvorfor har ikke skolene et troverdig program for å hindre de unge i å begynne å røyke, eller å slutte å mobbe (jfr. dagsnytt på morran i dag)??

Jeg glemte å svare på Bjørnars spørsmål ovenfor om dagens parfymer i forhold til de som var i 60-70-årene.
Det må bli en skjønnsmessig vurdering. Og det kan hende at det har mest med mengdene å gjøre, ikke med at stoffene i dag er farligere i seg sjøl.

Parfyme før i tida var gjerne kostbare planteekstrakter, og det var grenser for hvor mye man hadde råd til å bruke av den.
Nå fins det mengder av billige, syntetiske, det vil si kjemisk framstilte stoffer, og de brukes i tonnevis i hygiene- og kosmetikkindustrien, foruten ikke så lite i farmasøytisk industri.

Som sagt; kanskje de syntetiske stoffene ikke er farligere enn planteekstrakter, forutsatt samme konsentrasjon. Det er meget mulig at det først og fremst er mengdene av kjemikalier i våre omgivelser, sammenlignet med 1960-årene, som er så mye større at giftvirkningene blir tydeligere nå enn da.

I LHL sitt blad Det nytter nr 4/2009 meldes det at 15-20 prosent av lungekrefttilfellene i den vestlige verden ikke er røykeassosiert. Meldingen sier ingen ting om hva disse prosentene skyldes.
Hva hvis all denne lungekreften kommer av de kjemikaliene vi inhalerer?

Fint tema dette! Godt Nyttår til alle på dette tema.

Godt nyttår, med-debbatanter!
Det er kommet masse nyttig informasjon her, (fra Aage).

Da er vel vannbasert maling et kjærkommet tilskudd til følsomme mennesker?

Et godt spørsmål, Bjørnar!
De følsomme er vanligvis de første til å merke at noe er galt. De er våre “kanarifugler”.

Men giftvirkningene kan ramme hvem som helst. Det var mange tøffe malere, som ikke akkurat var kjent for å være følsomme eller sensitive, men som like fullt ble rammet av tynnerskade senere i livet.

Altså: Det som er bra for de følsomme, er bra for oss alle. Vi vil alle på lang sikt ha godt av at de verste kjemikaliene blir fjernet fra miljøet.